Begynnelsen på bloggen om mennesker, kunst og kultur

For en stund siden var jeg på et slektstreff. En kvinne, som er gift med en slektning, satt ved siden av meg. Utover i samtalen, ble det tydelig at hun hadde lest veldig mye. Spesielt godt likte hun Joyce Carol Oates. “Hvorfor akkurat henne”, spurte jeg? Hun svarte: “Fordi det hun skriver, er sant”.

Jeg syntes svaret hennes oppsummerte det viktigste i litteratur: Det må være sant.

Mellommenneskelighet er sant. På godt og vondt. Når en forfatter, en billedkunstner, skuespiller eller regissør gir uttrykk for det kollektivt sanne, skjer det noe mellom oss mennesker. En forståelse. Vi kan finne oss selv igjen. For det vi dypest sett ønsker å finne, også i algoritmene (Lena Lindgren); er oss selv.

Jeg gikk hjem og leste Oates. For meg var setningene hennes nesten som små matematiske formler. Intellektuelle, ja, med en dyp (nesten uhørlig) gjenklang av Sylvia Plath. Da jeg leste om Oates’ liv senere, ble jeg glad for å lese at Plath har en helt spesiell betydning for henne, og at Oates mener “The Bell Jar” er en nærmest perfekt roman.

I denne bloggen ønsker jeg å utforske hvorfor og hvordan vi mennesker blir berørt, gjennom kunst og kultur. Dette vil jeg undersøke på forskjellige måter.

Håper du vil være med meg. Legg gjerne igjen en kommentar! Hvilken forfatter betyr mest for deg akkurat nå?

(Mer om meg: heleneulrichsen.no)